Marie Sjøvold, fotografier fra boken How Much Silence Can You Take? (Journal, 2022).
I fotoboken og utstillingen How Much Silence Can You Take? (Journal, 2022) undersøker jeg hva som skjer med nærheten til våre omgivelser, medmennesker og oss selv i et samfunn hvor vi hele tiden kan velge vekk stillheten. Stillheten som skaper ro, frykt, rastløshet og innsikt. Stillheten som er et forstørrelsesglass for våre følelser, på godt og vondt.
I et helt år koblet jeg meg av sosiale medier og muligheten til å bruke internett fra egen lomme. Jeg så på det som et sosialt eksperiment, hvor jeg satt noen regler for meg selv, som jeg skulle følge. Hver gang jeg fikk behov for å ta opp telefonen for å surfe på internett eller koble meg på sosiale medier, tok jeg heller opp kameraet, så meg rundt og tok bilder av det jeg hadde i mine nærmeste fysiske omgivelser. Fotografiet, samt min notatbok, ble min måte å samle erfaringene på. Dokumentere og registrere det jeg ellers ikke ville sett om jeg hadde mulighet til å teleportere meg inn i et annet sosialt rom.
Som mine tidligere bøker på Journal Förlag, Dust Catches Light (2011) og Midnight Milk (2015), er også denne boken basert på egne erfaringer, men denne gangen retter jeg kamera vekk fra meg selv. Prosjektets dogmer fikk meg til å se og fotografere mine omgivelser på en ny måte. Forsøke å stoppe opp ved og holde fast i hverdagens mellomrom og pauser. Disse ikke-øyeblikkene mellom to hendelser; hvis vi samler på dem og tar oss tid til å fordype oss i dem, kan de være et helt liv i seg selv.
Bokens fotografier har en antydende karakter, og har fokus på sanselighet, nærvær og fysisk tilstedeværelse. De beveger seg fra det private rom og ut i naturen. Mellom det myke og harde, varme og kalde mellom styrke og sårbarhet, mørke og lyse. Det intime og det åpne. Det vakre i det skjøre. Bokens fargepalett endrer seg gradvis gjennom boken, gjennom årstidene og ulike stemninger.
Dette er ikke en bok som moraliserer over bruk av smarttelefon eller sosiale medier. Jeg er selv tilbake på disse sosiale plattformene, og ser viktigheten i at vi som enkeltindivider kan ha mulighet til å ytre oss. Jeg håper boken kan være en påminner om at vi selv kan ta kontroll over vår oppmerksomhet. Hver gang vi tar et valg, velger vi også bort noe annet. Hva mister vi, hva får vi? Det er en øvelse i å være tilstede her og nå. En øvelse i å stå i stillheten. Noen ganger er det begrensningene, og tiden som kommer med begrensningene, som får oss til å se hverdagsmagien og hverdagskjærligheten.