Jeg er fremdeles våken. Natt etter natt har jeg vært våken. Ventet på at søvnen skal komme til de rundt meg. Lyttet  til den ujevne pusten som flyter over i en rytme. I et ubemerkelig sekund er det som om noe forlater kroppene deres. Noe tungt, men på samme tid lett. Det glir over i kroppen min og sprer seg i hele rommet. Opp i taket og inn i alle de mørke krokene. Bedøvende. Jeg kjenner jeg blir tung og varm. Kjemper for å holde meg våken. De forsvinner inn i en verden jeg aldri kan ta del av. De er alene nå. Søvnen er som en liten død. Fysikken og tiden opphører. En natt kan føles som en evighet eller være over  på et sekund. Søvnen er et daglig vendepunkt, en slutt og en ny start. En ventetid mellom to hendelser som er et helt liv i seg selv.

-Marie Sjøvold fra utstillingen Om natten er alle alene

Søvnen og natten var mitt utgangspunkt for å fotografere mennesker og landskap i utstillingen Om natten er alle alene. Gjennom flere netter oppholdt jeg meg i og på soverommet til de jeg fotograferte, og fotografiene viser mennesket i sin mest intime, uforutsigbare og sårbare tilstand. Jeg ønsket å fange den unike stemningen, intimiteten og tilstanden mellom drøm-og-virkelighet som oppstår i våre hjem, sinn og nærmeste omgivelser om  natten mens vi sover.

Prosjektet startet som en utforskning av hvor tett jeg som fotograf kan komme et annet menneske. Er det mulig å få ta del i kjente og ukjente menneskers nattlige verden og få et innblikk i det som utspinner seg hos de som sover?

Bilder Marie Sjøvold, ur serien De krøp inn i sin fars søvn. 1-9)Dokumentationsfoto från Kristiansand Kunsthall 2016, Tor Simen Ulstein. 10-11) Dokumentasjonsfoto av boken: Arne Vinnem. Från vänster: 1) Kjæreste Kristian min, 2016, C-print with hand written letter, 60x60 cm. 2) Untitled, 2016, photography, C-print, 125x125 cm. 3) Installationsbild. 4) My father sleeping, 2016, photography, C-print, 60x60cm. 5) Hair. 6) Installationsbild. 7) Black wall, Auschwitz, 2016, Video in loop, 29 cm x 38.6 cm. 8-9) Installationsbild. 10-11) Från boken Oppvåkning (2016) av Arne Vinnem, Josefine Klougart, Charlotte Thiis-Evensen, Eivind Buene og Marie Sjøvold.

I mitt fotografiske virke forteller jeg universelle historier der jeg ofte bruker erfaringer fra eget liv og min egen familie, men historiene beveger seg mellom virkelighet og fiksjon. Jeg er interessert i å bruke fotografiet til å undersøke bevissthetens yttergrenser og ulike tilstander. De siste 15 årene har jeg arbeidet med å utforske eksistensielle problemstillinger som arv, hukommelse og demens, graviditet og morsrollen, hjem, søvn og oppvåkning. Min motivasjon som kunstner er å skape et rom hvor jeg kan nå og røre ved de som ser prosjektene mine. Jeg ønsker å skape et helhetlig univers, i fotografier, bøker, rom og filmer.

Rom som mennesker kan tre inn i, og se både inn i seg selv og ut på samfunnet rundt seg. Rom som åpner for refleksjon og samtaler man ikke ellers ville hatt. Mitt mål med hvert prosjekt er at det skal være en del av samfunnsdebatten og kjempe en stille kamp gjennom fotografi og poesi for å belyse menneskelige og tabubelagte problemstillinger. I boken Dust Catches Light (Journal, 2011) skildrer jeg min egen graviditet og min bestemors demens. Og i Midnight Milk (Journal, 2015) undersøker jeg hva som skjer med en kvinnes identitet etter at hun har blitt mor.

Med utstillingen De krøp inn i sin fars søvn ønsket jeg å lage et rom for refleksjon rundt traumer, minner, arv og drømmer. Kan det være slik at våre forfedres opplevelser under krigen, fremdeles kan påvirke oss  og våre barns liv og drømmer?

Videoverk: Marie Sjøvold, While we were sleeping.

Vi lever i en tid hvor vi daglig står overfor viktige spørsmål om  hvordan vi skal ta imot mennesker på flukt til Norden og Europa. Jeg vil at denne utstillingen skal være en bevisstgjøring og en påminnelse om at det ikke er lenge siden våre forfedre var på flukt og ble satt i konsentrasjonsleirer. Utstillingsrommet skal være et sted hvor  det  kan være mulig å snakke om opplevelser som i min farfars tid ble forsøkt fortrengt, men som allikevel kom til overflaten på natten og i søvnen.

Utstillingen De krøp inn i sin fars søvn  inneholder blant annet en fotoinstallasjon med flere lags transparante fotografier på lyskasser. Disse fotografiene er fotografert i 1945 og i 2016, i og rundt hjemmet hvor  min farfar bodde da han kom hjem fra krigen, og som senere ble min fars hjem og som idag er hjemme mitt og til min lille familie. Installasjonen består også av tre videotablåer filmet i Auschwitz-Birkenau med samme tilnærming som jeg fotograferte i eget hjem: sett i lyset av farfars historie. Hverdagslig, men med en tone av underbevissthet som siver til overflaten. Dette er en utstilling som tar for seg arv og minnenes fragmenterte og forgjengelige natur, som former hvem vi er og hva vi tror vi har vært med på.

Marie Sjøvold arbeider med fotografi og video og har publisert 6 fotobøker, blant dem Dust Catches Light (2011) og Midnight Milk (2015), utgitt på fotobokforlaget Journal. I 2020 kommer hennes nye bok The Practice of Presence på Journal Forlag. Arbeidene har vært utstilt på blant annet Galleri F15, Deichtorhallen i Hamburg, Henie Onstad Kunstsenter, Hå Gamle Prestegaard, Kristiansand Kunsthall, Grenland Kunsthall, Fotografisk Center i København, Hasselblad Center i Gøteborg, Nobels Fredssenter i Oslo, Kunstraum Kreuzberg/Bethanien i Berlin og Fondation Calouste Gulbenkian i Paris.